DillDallDesign

DillDallDesign

Velkommen

En blogg om dilling og dalling og ingenting.

Mer dukkehus

DukkehusOpprettet av Hildegunn sø., august 13, 2017 20:40:04
Så kom dukkehuset hjem, og fikk litt møbler og ble faktisk lekt med også. Men nå går hodet i spinn, for jeg må jo legge gulv tapetsere vegger, legge tak, male, legge strøm... Å, det kommer til å ta tid, men hjelpes så gøy det skal bli!

Foto: (C) Hildegunn Marcussen


  • Kommentarer(0)//www.dilldalldesign.com/#post335

Kom å se, ser dette greit ut?

DukkehusOpprettet av Hildegunn sø., august 13, 2017 20:31:34
"Dere må komme å se, ser dette greit ut, jeg er nesten ferdig!" sa han i telefonen, og vi dro for å se på dukkehuset. Det var slettest ikke slik skissen jeg hadde sendt ham, det var ganske så mye mer!

Det målte 1,2m X 1,5m og hadde en bredde på 40cm.

WOW!

Foto: (C) Hildegunn Marcussen


  • Kommentarer(0)//www.dilldalldesign.com/#post334

Første skisse

DukkehusOpprettet av Hildegunn sø., august 13, 2017 20:26:22
Det startet omtrent som dette:

- Pappa, kan du lage et dukkehus til barnebarnet ditt?
- Ja!

(Forskjellige bilder av hus fra googlesøk bli vist fram i scala 1/12)

- Nei altså, til Barbie, må ha skala 1/6, det holder lenge med en enkel bokhylle med trapper og døråpninger i.
- Send ei skisse!

Foto: (C) Hildegunn Marcussen


  • Kommentarer(0)//www.dilldalldesign.com/#post333

Dukke med Downs syndrom

Uperiodisk tidsfordrivOpprettet av Hildegunn sø., august 13, 2017 20:20:51
Jeg har leita i tre år etter en vakker dukke av god kvalitet som har Downs syndrom. Jeg hadde flere ønsker for hvordan dukken skulle være:
1. Den skulle ha pene trekk og lite fokus på tungen.
2. Den skulle være i helplast slik at den tåler å bade.
3. Hvis den hadde hår så skulle håret være plugget. Parykker er lette å dra av og tåler lite vann.

Så, da startet jeg å lete som en gal og kom fram til at det faktisk ikke fantes noe særlig å velge mellom. Og det jeg fant ble enten ikke produsert lengre, eller så var villigheten til å sende til Norge svært lav, og det jeg fant stod rett og slett ikke til kravene på lista mi.

Først ute var den tyske Hest of Europe med sine dukker. De hadde mange å velge mellom og selges til og med her i Norge på www.helsesosterbutikken.no, men disse dukkene manglet de to første punktene på lista mi. De hadde ikke de peneste trekkene og noen av dem hadde mye fokus på tunga. De hadde og stoffkropp, noe som var et absolutt nei, nei!

Den neste på listen var fra Downi Creations, men den hadde stoffkropp og ble ikke produsert lengre.

OK, da oppdagde jeg Dolls For Downs (http://www.dollsfordowns.org/), den dukka hadde alt, men gjett hva, den produseres ikke for øyeblikket.

Også, endelig, i vår fant jeg Toyse fra Spania, den hadde alt! Problemet var å finne noen som faktisk ville selge og sende den til meg. Og jeg måtte til La Meva Casa i Australia for å få tak i den. Herlig! Det tok to uker fra avtalen om kjøp og innbetaling var gjort til den lå i postkassen min.

http://la-meva-casa.com.au/for-the-kids/down-syndrome-dolls/

Se så fin den er! Og jo, den skal lekes med og kanskje både tegnes på og klippes av ei lita jente med blå øyne, som har samme ansiktstrekk som dukka.

Foto: (C) Hildegunn Marcussen




  • Kommentarer(0)//www.dilldalldesign.com/#post332

Dukkehus

Uperiodisk tidsfordrivOpprettet av Hildegunn ma., august 07, 2017 20:45:18
Min far har laget dukkehus til jentungen min. Jeg sa vi trengte en bokhylle med trapper og dører i, men det ble så mye, mye mer! Jeg tror dette dukkehuset må bli en egen kategori etter hvert som det skal innredes og ferdigstilles.

Foto: (C) Hildegunn Marcussen





  • Kommentarer(0)//www.dilldalldesign.com/#post331

Harepuser

Små strikkeglederOpprettet av Hildegunn ma., august 07, 2017 20:36:45
Sydde harepuser til Små strikkegleder, avd Kristiansand.



  • Kommentarer(0)//www.dilldalldesign.com/#post330

Amandaprosjektet

NFI-Strikk/AmandaprosjektetOpprettet av Hildegunn ma., august 07, 2017 20:34:58

Denne posten var opprinnelig et innlegg på Amandaprosjektet sin Facebookside, jeg hadde virkelig lyst til å forklare hvorfor jeg synes NFI-strikk og Amandaprosjektet betyr så mye for meg. Dette er hva jeg skrev:

Mitt første møte med Amandaprosjektet var før jeg fikk barn. Søsteren min strikket for mye, og hadde endt opp med å lage en gruppe for veldedighetstrikk hvor Amandaprosjektet stod høyt på lista over mottakere. Jeg var så heldig å få hjelpe Reidun Syvertsen (kontaktperson i Arendal) med noe strikk som skulle videre til Kristiansand, og fikk slik se hvor mye forskjellig som kom inn både i kvalitet og størrelse med egne øyne. Jeg lagde og tepper etter beste evne selv!

Men så ble jeg plutselig innskrevet på Rikshospitalet med ei veldig lita jente i magen. Jeg var frisk, men ikke jenta mi, trodde de, de visste ikke, hun var veldig lita! Jeg heklet tepper der jeg satt, til Vesla i magen, til Amandaprosjektet og til andre veldedige formål. I en hel måned satt jeg der og ventet på at noe skulle gå galt, og heklet.

Det gikk forsåvidt både galt og rett. Hun ble tatt med keisersnitt en mandag ettermiddag på Ullevål sykehus. Hun ble født i uke 29+2, var 28 cm lang og veide 430 gram. Hun manglet gode 10cm og en hel kilo har jeg funnet ut i ettertid. Hun var frisk som en fisk og pustet selv, men trengte hjelp for å vokse, måtte få konsentrere seg om vekt framfor pust og varme.

Første gang jeg så henne var hun pakket inn bomullskluter og hun var den vakreste i verden.

Andre gang jeg så henne var hadde hun en bit av et flispledd over seg. Pleddet var makan til et min mor hadde likt å tulle seg inn i. Og hva kunne vel være mer passende, jenta mi er jo oppkalt etter bestemora si.

Femte gang jeg så henne hadde hun et lite rosa teppe med lilla kant over seg, et Amandateppe i mindre enn A3-størrelse. Hun var et av de få barna som faktisk trenger slike små tepper.

Også, en gang midt inni der kom det viktige teppet, et orange teppe, A3-størrelse, også fra en fantastisk Amandastrikker. Teppet lyste opp hele rommet, teppet lå på henne da hun ble fraktet fra Oslo til Kristiansand. Og her kommer det, her kommer det hvorfor teppet var så viktig: Vi kjørte som gale for å komme før henne til sykehuset i Kristiansand. I det vi svingte inn til sykehuset så vi en ambulanse komme inn, i det vi løp mot inngangsdøra så vi en kuvøsebåre bli trillet ut. Jeg var fremdeles ikke sikker på at det var henne! Inni ganga kom kuvøsebåra mot oss med en orange «klut» inni, og jeg visste at under den kluten som faktisk var et teppe lå hele livet mitt, jenta mi var kommet hjem til Sørlandet!

Hun var på sykehuset i to måneder til, det gikk stort sett greit, og det går fortsatt stort sett greit. Alt som skjedde og alt jeg så i tiden på NFI gjorde at jeg har engasjert meg i både prematurstrikk og prematursøm litt mer enn de fleste andre. Men Amandaprosjektet og amandatepper står meg svært nært og er helt spesielt, selv om jeg bare er en hekler som i ny og ne bidrar med et teppe. Gleden og lettelsen over å se det orange teppet den gang kan ikke beskrives.

Selv om jeg til tider er høylydt og skeptisk, og slenger med leppa, så vil jeg gjerne si at når dere lurer på garnkrav, farger og størrelser så ber verken foreldrene eller Amandaprosjektet om noe som helst. Amandaprosjektet formidler det sykehusene trenger og ønsker seg, og ikke minst det som er sunnest for de små. Garnet må være trygt, størrelsen fornuftig og fargene vil komme til å bety noe!

I dag sitter en treåring ved siden av meg, i orange genser. Orange betyr noe spesielt her i huset, orange er kun for de beste!


Bilde: (C) Hildegunn Marcussen
Vesla ca 2 uker gammel.



  • Kommentarer(0)//www.dilldalldesign.com/#post329

Stort resteteppe

Veslas koffertOpprettet av Hildegunn on., juli 05, 2017 21:54:43
Jupp, et til, et på 80X67cm, garnet bare tømtes mens jeg holdt på, nå er det bare å sette igang med restene fra neste "garntype" så kanskje jeg kan unne meg noe nytt snart.



  • Kommentarer(0)//www.dilldalldesign.com/#post328
Neste »